Kunnskapsløftet øker forskjellene
Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, har elevenes karakterer blitt enda mer avhengig av foreldrenes utdanning, viser en fersk studie.
Av Andreas Mæland
- Det mest oppsiktsvekkende funnet er at foreldrenes utdanning har økende betydning for barnas skolekarakterer, sier forsker Anders Bakken ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).
Han står bak en evaluering av Kunnskapsløftet, og har denne uken lagt frem en delrapport om sosiale forskjeller i ungdomsskolen.
Foreldrene avgjør
Studien viser at karakterforskjellene har økt de siste årene, og at foreldrenes bakgrunn og utdanning forklarer stadig mer av karakterforskjellene.
- Dette var en tendens vi så også før innføringen av Kunnskapsløftet, men den har vedvart og forsterket seg, sier Bakken.
Hovedformålet med Kunnskapsløftet var å øke læringen i norsk skole. Flere skoletimer og større frihet for den enkelte skole var blant virkemidlene.
- Men det var også et sterkt bakteppe at løftet skulle bidra til sosial utjevning. Den foregående reformen, Reform 97, fikk kritikk for ikke å ha klart det, sier Bakken.
Han mener det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om Kunnskapsløftet har lykkes med målsettingen, men sier at norsk skole generelt ikke har lyktes med å utjevne sosiale forskjeller.
To hypoteser
Forskerne har to hypoteser om hvorfor de sosiale forskjellene ser ut til å ha økt de siste årene:
Det kan skyldes at lærerne bruker karakterskalaen mer enn før. Flere får 1 eller 2, og flere får 6.
- Det skyldes ikke noe direktiv fra departementet, men at det er blitt mer spesifikke krav til de enkelte karakterer. Dermed teller lærernes skjønn mindre. Man kan anta at de elevene med foreldre med lavere karakterer oftere er blant de som får 1 eller 2 i stedet for 3, forklarer Bakken.
Den andre hypotesen er at det økte fokuset på teorilære i Kunnskapsløftet har gjort det vanskeligere for dem som før fikk gode karakterer i praktiske fag.
- Kunst og håndverk er et eksempel på et fag som før var praktisk orientert, men som i dag har lærebøker og krav om skriftlige svar. I denne typen fag ser man at foreldrenes bakgrunn har fått størst utslag, sier Bakken.
Solveig Hvidsten Dahl, forbundsleder i Norsk Skolelederforbund, er ikke overrasket over funnene til NOVA-forskerne.
- Det er beklagelig, men erfaringen med Kunnskapsløftet har vist at kravene til teoretisk innsats ikke slår positivt ut for de som har tungt for teori fra før, sier Dahl.
Hun mener det er nødvendig å se på måter å gjøre ungdomsskolen mindre teoritung på, slik kunnskapsminister Kristin Halvorsen har varslet.
- Skolen må tilby en undervisning elevene føler at de mestrer, selvsagt samtidig som de lærer det som er nødvendig, sier hun.
Dahl tror foreldrenes forventninger er av stor betydning, og mener et samarbeid mellom skole og foreldre er nødvendig for å heve de svakere elevene.
- Elever som foreldrene stiller forventninger til, har en tendens til å oppfylle de forventningene. Derfor vil sosiale forskjeller lett forsterke seg, selv om man prøver å sette i gang mottiltak.
Hun er enig med forskerne i at mer tydelige kriterier for elevvurderingen har bidratt.
- Det er nesten umulig å ta hensyn til sosial bakgrunn og innsats når man setter karakterer nå. Samtidig er det viktig å ha realisme i karaktersettingen. Er vi for snille, gjør vi elevene en bjørnetjeneste, sier hun.