Rektor-opprør

De har altfor mange arbeidsoppgaver, og for knapt med tid til å følge opp lærerne. Dette er en av de viktigste årsakene til at Norge har levert skuffende skoleresultater sammenlignet med mange andre land de siste årene, mener Norsk Skolelederforbund, rektorenes egen fagorganisasjon.

– Det er mange veldig overarbeidede rektorer rundt omkring i landet. Stadig flere oppgaver tar fokuset vekk fra primæroppgaven, nemlig å følge opp læringsarbeidet på skolen, sier leder Solveig Hvidsten Dahl til VG.

Trenger avlastning

Land som Storbritannia og Finland har en langt høyere andel av andre yrkesgrupper enn lærere i skolen, sammenlignet med Norge. Her hjemme utgjør gruppen 13 prosent av arbeidsstokken i grunnskolen, mens det i Finland er 30 prosent andre ansatte i grunnskolen. Tilsvarende tall for Storbritannia er 44 prosent, viser tall Norsk Skolelederforbund har hentet inn.

Dette er land som begge slo Norge (23. plass) ned i støvlene i den anerkjente PISA-undersøkelsen for fire år siden, med henholdsvis 1. plass og 13. plass.

Nå vil rektorene ha ressurser til å ansette avlastning i form av medarbeidere med kompetanse på lov- og avtaleverk, økonomi, personalarbeid og saksbehandling, samt driftsansvarlige for maskiner og utstyr. Dette vil bedre Norges resultater, mener de.

– Presset økonomi

Hvidsten Dahl mener den administrative delen av skolens virksomhet er helt avgjørende for skolens undervisningstilbud.

– Men budsjett- og personalansvar, bygg og anlegg, HMS, rapportering, elevrettede tiltak og spesialundervisning har blitt delegert fra kommunen uten at det har fulgt tilstrekkelige midler for å løse disse oppgavene. Vi innser at kommunene har presset økonomi, men mener midlene må omdisponeres på en måte som gjør dette forsvarlig, understreker Hvidsten Dahl.

Hun presiserer at dette ikke skal gå ut over lærerstaben. Kunnskapsdepartementets tidsbruksutvalg viste i fjor at en rektor bare har tid til å bruke en tredjedel av arbeidsdagen til pedagogiske oppgaver.

I en undersøkelse gjort av OECD i 2008 havnet Norge sjette sist blant 22 land, på hvor mye tid rektorene bruker på pedagogisk oppfølging.

Fire av ti rektorer svarte at de ikke har tid til dette, mens én av ti svarte det samme i land som Tyrkia og Polen.

Rektor Kjell Olav Mentzonived Sommerlyst ungdomsskolei Tromsø har vært rektorved små og store skoler i snart 25 år.

– Det er alltid noe som henger over meg som burde vært gjort. Men jeg har lang fartstid, og vet derfor hva jeg må prioritere. Han savner støttefunksjoner i arbeidshverdagen.
– Jeg ønsker å kunne følge opp hver og en av lærernes jobb, og gå konkret inn på klassenivå. Det er det vi skoleledere virkelig har kompetansepå. Dessverre har jeg ikke tid til det, det er det ikke snakk om i det hele tatt, påpeker Mentzoni.

Han ønsker seg en ansatt med ansvar for personal og økonomi. Selv er han ikke ukjent med «utenomrektoriale» arbeidsoppgaver.
– Jeg er alt fra sjelesørger til teknisk delegert. Hvis det skjer noe, enten PC-ene er nede, det er noe feil med sikringsskapet eller kopimaskinen stanser, er det meg de kommer til. Jeg er altmuligmann.

1. august starter han i ny jobb som rektor i videregående skole. Der blir hverdagen litt bedre.

– Der blir i alle fall et mer avgrenset ansvarsområde. Oppgavene er de samme, men det blir flere til å gjøre dem.

Les saken i originalutgave her.
<< Forrige         40 av 49        Neste >>
 
 
 
 
 

Søk