Kvinnelige lærere og rektorer er i massivt flertall i barne- og ungdomsskolen. På videregående skoler er det mannfolkene som bestemmer.

Smestad skole i Oslo er en typisk barneskole. Her er de aller fleste lærerne kvinner, undervisningsinspektøren er kvinne, og så rektor da, selvsagt. Hun heter Yngvil Hestenes.

– Damene er fine alle sammen, så det er ikke noe problem. Rektor er også snill. Hun hjelper oss med ting hele tida, smiler fjerdeklassingen Edvard Johan Skaaberg Holen (10).

Fortjener høyere status

Edvard og klassekameratene Bertine Bøe og Casper Faarlund (begge 9 år) har bare hatt kvinnelige lærere, med unntak av noen vikarlærere.

– Nå har vi både Ida og Camilla, sier Edvard og titter på lærer Camilla Øberg. Tre av fire lærere i grunnskolen er kvinner. En fersk undersøkelse fra Norsk Skolelederforbund viser at det er et flertall av kvinner i rektor- og mellomlederstillinger i grunnskolen. I videregående skole er det stikk motsatt: Der er mennene i flertall i både lærer-, mellomleder- og rektorstillinger.

– Sånn er det. Jo lenger ned i skolesystemet, jo flere kvinner, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i Norsk Skolelederforbund. Hun tror det er en oppfatning «der ute» om at det gir høyere status å jobbe med eldre barn, og at menn er mer opptatt av denne statusen enn kvinner.

– Vi skal ha myke verdier i grunnskolen, men også et skarpt fokus på det faglige. Kampen mot frafall i videregående skole starter på de yngste trinnene, sier Dahl.

 – Vi ønsker flere menn i alle ledd i grunnskolen og flere kvinner i videregående skole, legger hun til. Fjerdeklassingene er på sin side riktig så fornøyde med å være omringet av kvinner på alle kanter. – Jeg føler at damer er mildere enn de mannlige lærerne, sier Edvard.

– Ja, vi har hatt noen vikarer som var menn, men de var veldig strenge. Jeg føler også at jeg kan si mer til en damelærer, sier Bertine.

– Hvorfor tror du det da?

– Jeg vet ikke, kanskje fordi de er menn, sier Casper.

Casper legger til at en av lærerne hans har vært veldig mild i det siste.

– Ida er veldig rolig nå fordi hun snart går ut i mammaperm.

– Ja, hun blir veldig trøtt og sånn og orker ikke så mye, sier Edvard.

– Det vet du mye om, svarer Bertine.

Edvard har en teori om hvorfor langt flere kvinner enn menn vil jobbe med de

minste barna.

– Kvinner har mer omsorg å gi. Jeg tror menn heller vil bli en suksessrik

advokat enn lærer, sier han.

Rektor Yngvil Hestenes forteller at de ønsker flere mannlige rollemodeller på skolen. Men hun tror mange menn er redde for å «drukne» blant de kvinnelige ansatte.

– Menn søker seg til skoler der det er mange menn fra før, sier hun.

– Det kunne kanskje vært morsomt med litt forandring, men det har ikke så mye å si, sier Edvard.

Bertine mener heller ikke at kjønnet til læreren er det aller viktigste.

– Vi vil heller ha en snill lærer som er mann enn en dame som ikke er snill, sier hun.

Læreryrket frister litt for alle tre. Edvard sier han kan tenke seg å jobbe som

lærervikar mens han studerer. Bertine vurderer seriøst å bli lærer, mens Casper allerede har lagt strategien for sitt framtidige lærervirke.

– Da skal vi ha én time hvor vi er strenge og gjør masse. Resten av timene skal vi gjøre det vi har lyst til, ler han.

Alle tre er i hvert fall enige om at jobben i grunnskolen er kjempeviktig, enten man er kvinne eller mann, rektor eller lærer.

– De lager framtida for barna, sier Edvard.