Hestekur mot mobbing er ikke nok

Solveig Hvidsten Dahl,

Leder, Norsk Skolelederforbund

Mistanken har blitt virkelig – mobbing øker på nytt i skolen. Hvorfor glipper vi? Hva kan skolen gjøre?

Mobbing formørker tusenvis av elevers skolehverdag, og ukulturen har de siste årene fått ny vind i seilene. ”Bondevik-effekten” er borte. Utviklingen må bekjempes før det er for sent. Norsk Skolelederforbund står parate til å lede kampen. Da Kjell Magne Bondevik innførte mobbemanifestet i 2002, tok samfunnet et strupetak om mobbeproblemet. Tall fra Senter for adferdsforskning viste at antall tilfeller av langvarig mobbing i skolen sank med hele 30 prosent fra 2002 til 2004.

Mobbing har på nytt seilet opp som en trussel mot læringsmiljøet. Halvorsen har på nytt satt problemet på dagsordenen. Elevundersøkelsen viser et stabilt mobbenivå: 21 prosent elever mobbes hver uke i norsk skole. Det neste nasjonale tilsyn skal handle om læringsmiljø. Vi må få avdekket om skolenes mobberutiner og lovverket er godt nok. Ministeren vil opprette et mobbeombud under barneombudet. Det er på høy tid. Etter mobbemanifestet var oppslutningen om antimobbeprogrammene Zero og Olweus-metoden stor i samtlige skoleledd. Den gode toårsperioden skulle ikke vare. Ferske tall fra Zero-leder Gaute Auestad viser en mobbeøkning på 144 prosent på ungdomstrinnet fra 2004 til 2008. Hvorfor? Oppslutningen rundt antimobbeprogram synker. Dette er i seg selv bekymringsfullt. Selv skoler som har gjennomført et slikt program erfarer like fullt en mobbeøkning. Dette er spesielt illevarslende.

Norsk Skolelederforbund mener at det ikke holder med en hestekur mot mobbing. Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning er enig. Innsatsen mot mobbing må vedlikeholdes over tid. Årsplaner og strategier må vedlikeholdes for å opprettholde den positive effekten av antimobbearbeidet. En kontinuerlig håndheving av adferdsregler, holdningsarbeid og teaminnsats mellom skolens ansatte og skoleledelsen er veien. Erling Roland ved Senter for adferdsforskning mener Kunnskapsløftet og skjerpede fagkrav har beslaglagt ressurser i skolen som kunne ha vært brukt til antimobbearbeid. Kanskje har skolens andre samfunnsoppdrag betalt prisen for dette. Skolen er ikke er arena bare for utdannelse, men også dannelse.

Å skape sosialiserte og empatiske individer må ikke havne nederst i skolens prioriteringsbunke. Faglige resultatkrav skal ikke fires på. Skolelederne må gis ressurser til å ri to viktige hester samtidig, og bevisstgjøre seg problemet kontinuerlig. Bondevik sa at mobbebekjempelse er et lederansvar. Mobbeveksten henger sammen med brutaliseringen av det offentlige rom, noe både Norsk Skolelederforbund, Senter for Adferdsforskning, og skoleforsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder enes om. Lund og Auestad mener at påvirkningen fra totalsamfunnet og media kan slipe ned mobbeterskelen. Ubarmhjertige realityshow inspirerer mobberne. Voksne kan ikke velge bort å være gode rollemodeller. Skolen fortjener ikke å bli en postkasse for alt vi ellers forsømmer i samfunnet, for å sitere Halvorsen. Like viktig som kontinuerlig bevisstgjøring er oppdaterte tiltak mot nye mobbekanaler.

Roland og Auestad mener framveksten av digital mobbing forklarer mye av den eksplosive mobbeøkningen. Mobilmobbing og mobbing gjennom sosiale medier og internettsteder, utgjør en stadig større andel av rapportert mobbing. Plageåndene følger offeret hjem fra skolen. Flere opplever at de ikke har et fristed fra mobbingen. Dette påvirker alle sider ved barnets oppvekstsituasjon. Skoleledere bør derfor anføre en strengere håndheving av regler som regulerer bruk av sosiale medier i skoletiden. Vi må ikke tape kampen mot mobbing i skolen. Glipper vi, skapes en sosial følgefeil som skaper tapere i kunnskaps- og nettverkssamfunnet. Standhaftighet og bevisstgjøring hos bevilgende myndigheter og skoleledelse kan stagge trenden. La oss ikke vente. Mobbing går ikke over av seg selv.