Hvordan avler vi spreke lesehester?

Gode leseferdigheter er avgjørende viktig for all læring. Norske elever er i siget, men har fortsatt et stykke å gå før de er fullblods lesehester. Hva kan vi sammen gjøre for å drive våre unge enda et stykke videre?

Av Solveig Hvidsten Dahl, Forbundsleder, Norsk Skolelederforbund

Jo, det er på tide at vi alle spiller med åpne kort og innrømmer at også en samfunnsinstans som skolen trenger drahjelp fra storsamfunnet til å løse den formidable leseutfordringen våre unge står overfor. Da hjelper det ikke å spille bordtennis med ansvarsballen.  Norsk Skolelederforbund frykter at debatten begynner å bære preg av skyldfordeling, ikke samarbeidsmuligheter.

Det er ikke forbudt å glede seg. Det er skumlere å bli selvtilfreds. Vi kan glede oss over at de ferske PISA-tallene viser at norske 10. klassingers leseferdigheter går tydelig fremover. Foruten Finland, så ligger vi på nivå med, eller litt over de andre nordiske landenes resultater. Samtidig ligger vi også noe over totalsnittet blant PISA-landene. Dette er gode nyheter, og en viktig korreks til det katastrofebildet som har blitt tegnet av faglige tilstander i norsk skole siden de forrige PISA-resultatene. Likevel har vi langt fra overgått oss selv, vi er kun tilbake på nivået fra år 2000. Derfor er det ekstra viktig ikke å glippe taket nå.

Hvorfor er det så viktig å løfte akkurat lesedebatten? All forskning viser at elever som greier å lese forskjellige oppgaver på riktig måte og blir engasjerte i det de leser, i større grad enn andre gjør det godt på skolen. Derfor er det presist å beskrive leseferdigheter som en nøkkel, ja kanskje selve universalnøkkelen til alle slags kunnskap, til all slags rikdom og læring. For å bli en dyktig leser kreves engasjement og glede. Men glede henger tett sammen med mestring. Mestring skapes i første rekke gjennom mengdetrening og trening på å lese ulike tekster med ulike mål for øye, også kalt lesestrategier. Dette er ofte lettere sagt enn gjort. Mange elever sliter for lenge med å lære seg å lese, og slike stadige nederlag i tidlig alder dreper leselysten, engasjementet, og gleden temmelig effektivt.

Utgangspunktet er i våre øyne å tenne lesegnisten hos barna så tidlig som overhodet mulig. Norsk Skolelederforbund vegrer seg ikke for å si at de aller dyktigste lærerne bør settes inn i leseopplæringen på de laveste klassetrinnene. Allerede i førsteklasse kartlegger erfarne lærere elevers leseforutsetninger og setter inn tidlig innsats etter dette. Lærere med kompetanse og dypt engasjement i lesing, er den fremste garantisten for å avle gode lesehester. Som skoleledere har vi ansvaret for å lede det overordnede pedagogiske arbeidet, og vi tror av erfaring at dyktige skoleledere har viktigheten av en struktur og kultur for leseopplæring aller fremst i pannebrasken.

Men skolene trenger hjelpende hender til dette kolossale arbeidet. Foreldre har beviselig en avgjørende påvirkningskraft på barnas lesevaner og leselyst. Det er viktig at foreldre og skolen ikke havner i et motsetningsforhold der ansvaret skyves frem og tilbake som om det skulle være en belastning å øke barnas leselyst. Nede i skyttergravene ser ingen dagslys. Og det er her nøkkelen ligger – i det gode samarbeidet på tvers av voksengrupper.  

 Norsk Skolelederforbund har flere forslag til tiltak for å bedre lesetrykket i skolen og samfunnet generelt. Men det finnes ingen enkeltfaktor som alene kan bøte på leseutfordringene våre unge står overfor. Tvert imot er det samspillet mellom skole, hjem og andre aktører som på sikt vil monne. For det første må skolen og foreldre gjøre lesing til et sentralt diskusjonstema hver gang de møtes. Foreldremøter og skolens rådsorgan må bli arenaer der spørsmål og erfaringer om barnas lesing utveksles, og hvor tips og råd formidles begge veier. Hvordan kan jeg tilrettelegge for mitt barns leseutvikling? kan foreldre spørre. Hvordan skal vi tilpasse leseopplæringen ditt barns hverdag? kan skolen spørre. Og begge parter bør bygge gjensidig tillit og forventninger, og slik få svar på spørsmålene. Tvang er ikke veien å gå, det er mykt press og tilrettelegging de unge trenger fra oss voksne. Det er med leseopplæring som med det meste annet: Man må spille på lag.

For er det et sted vi kan løfte oss, så er det ved å promotere tilpasset og attraktiv litteratur for de unge. Alder, kjønn, smak og form er alle faktorer som spiller inn på hvilken lektyre ulike ungdommer liker, og slik kunnskap bør både foreldre og skolen nytte av. Tilgang på engasjerende og variert lesestoff som både er til nytte, glede og adspredelse er en motorvei inn mot et univers av ord. Nytenking trengs. For å sette det på spissen; la den rastløse gutten begynne med tegneserier, fortsette med Teknisk Ukeblad, og til slutt leser han Tolstoj. Det viktigste er å få de unge til å lese – tidlig og med glede.

Som storsamfunn bør vi derfor premiere våre dyktige barne- og ungdomsbokforfattere med rammevikår og betingelser som gjør en så viktig gjerning mulig som yrkesvei. Et tett samarbeid med skolebibliotekene og deres engasjerte bokambassadører er også viktig.  Dyktige veiledere og inspiratorer på skolebibliotekene Leselystaksjoner må også lyttes til, og det er mange av dem. Det er ingen tvil om at vi alle nå innser hvor viktig det er å sette kraft bak løftene om å heve våre unges lesekompetanse. Til det trengs kompetente lærere, nytenking og et godt skole-hjem-samarbeid.

Vi i Norsk Skolelederforbund er ikke i tvil. Det være seg bruksanvisninger eller biografier, romaner eller realfagsstoff – vi må tro på at det bor en liten lesehest i hvert enkelt barn.