Sikker jobb er ikke godt nok agn i sjømatbransjen. Der er det fire lærlingeplasser for hver søker, til tross for at det er en bransje i vekst. I mediebransjen er det motsatt.
AV JOHNNY GIMMESTAD KINE HULT, AFTENPOSTEN
18-årige Odd Albert Malmstrøm Betsi kutter breiflabbfinner med kyndig hånd og skarp kniv.
– Den er egentlig ganske lett å filetere, sier han. Få sekunder senere har to fine, hvite fileter skilt lag med fiskens kraftige bein.
Odd Albert er den eneste lærlingen i Lerøy Delico AS på Sola utenfor Stavanger. Ikke nok med det: han er den eneste nye sjømatlærlingen i år i hele Rogaland, et kystfylke med 430.000 innbyggere.
Opplæringen innebærer filetering, hygienelære, kvalitetskontroll og pakking. Og Sola-bedriften leverer fisk til restauranter, kantiner, storkjøkken og dagligvarebutikker i distriktet.
Få jobber
Hos den grafiske bedriften 07 Gruppen på Hasle i Oslo, som trykker og formgir alt fra fagblader til statsbudsjett og nettsider, sitter Linn Therese Andersen ved PC-skjermen og korrigerer en rapport for Utdanningsetaten.
22-åringen begynte som lærling nå i høst, etter å ha tatt en bachelor i visuell kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud på vårparten. Fra før hadde hun tegning, form og farge på videregående.
- I min klasse på høyskolen var mange bekymret for fremtiden, og de færreste har fått fast jobb ennå. Jeg har vært heldig som kom inn her, smiler hun.
Linn Therese Andersen drømmer om å designe lekre magasiner av typen Elle. Like fullt har hun kombinert en teoretisk utdannelse med å ta fagbrev som mediegrafiker. Dermed håper hun å ha bredest mulig basis for ulike oppgaver i en bransje der mange tradisjonelle arbeidsplasser forsvinner.
- En klok strategi, nikker arbeidsgiver og konsernsjef Håvard Grjotheim.
Han peker på at utviklingen i denne bransjen krever at de ansatte behersker et bredt spekter av medier og oppgaver.
Hard konkurranse
Men selv om Grjotheim er optimist på bransjens vegne, og peker på at informasjonsaktiviteten i samfunnet stadig øker, så vedgår han at konkurransen om de ledige jobbene er tøff.
Det kommer mange godt kvalifiserte kandidater av Linn Therese Andersens kaliber på markedet. Og til tross for at virksomheten har ti lærlinger, så er ingen av dem sikret jobb.
- Vi ansetter gjerne dyktige lærlinger når vi har jobber til dem. Men vi er helt klare på at det vi tilbyr lærlingene, er en utdannelse i et godt fagmiljø. Noen jobbgaranti kan vi ikke gi, sier han.
Andersen nikker, hun kjenner premissene og vet at det er mange som konkurrerer om få faste jobber.
Latskap?
Situasjon er stikk motsatt i sjømatnæringen. Og selv har Odd Albert Malmstrøm Betsi noen klare oppfatninger om hvorfor han er såpass alene innenfor sin studieretning.
- Folk er late. De er redde for at det skal være tungt arbeid, mye lukt, kaldt og vått. Stadig flere vil jobbe minst mulig for mest mulig penger, og setter seg ikke inn i hva denne typen yrker har å by på, sier han.
- Hva slags arbeidsmuligheter har du som ferdig utdannet?
- Jeg tar to fagbrev, ett i sjømatproduksjon og ett i sjømathandel. Da kan jeg både jobbe i bedrifter som denne, og i fiskebutikker eller i ferskvareavdelingen i supermarkeder.
Betsi anbefaler gjerne yrket til andre elever som tar matfag.
- Flere burde kunne behandle fisk skikkelig. Jeg tror mange unger ikke liker fisk fordi de bare er blitt servert frosne, bearbeidede råvarer av lav kvalitet.
Høy startlønn
Sigrid Oladottir, produksjonssjef i Lerøy Delico og fagansvarlig for Betsi, tror den manglende interessen for sjømatyrket blant skoleelever skyldes mangel på relevant undervisning.
– Jeg har et inntrykk av at de videregående skolene ikke har råd til å kjøpe inn fisk. Og jeg vet ikke om lærerne deres er kompetente nok heller. Vi får inn elever i utplassering som knapt har filetert en fisk før, sier hun.
Oladottir understreker at elever som velger denne studieretningen nærmest er garantert jobb når de er ferdige.
– Vi hadde nettopp en lærling her som gikk rett inn i fast jobb som ferskvaresjef på et supermarked. Han fikk en begynnerlønn på 178 kroner i timen, og det er slett ikke dårlig.
– Hva gjør dere som bransje for å rekruttere flere unge?
– Jeg har vært litt rundt på de videregående skolene og snakket med elevene der. Men vi burde nok vært flinkere til å informere om lønnsbetingelser, sier Oladottir.
Tradisjonsrike fag kan forsvinne
Fagene er små og tradisjonelle, men viktige for næringene som skal ta over når oljen tar slutt. Nå roper ledere i videregående skole varsko for at slike fag kan forsvinne.
Skal Norge i fremtiden være uten fagfolk som kan bygge trebåter, sy bunader og smi en lysestake? Slik kan det gå fortere enn vi aner. Det viser årets tall over opptak til ulike yrkesfag i den videregående skolen.
Hele 17 fag har nå bare én søker, etter at mange av de minst etterspurte fagene opplevde en ny nedgang i år.
Alvorlig situasjon
– Ikke minst for distriktene er det alvorlig når rekrutteringen svikter til håndverk som er svært viktige, blant annet for turismen og for fiskerisektoren. Her er det behov.
Det påpeker Solveig Hvidsten Dahl, forbundsleder i Norsk Skolelederforbund. De organiserer ledere i landets utdanningsinstitusjoner, fra grunnskolen til og med videregående.
Hun advarer mot konsekvensene av at rekrutteringen til mange små yrkesfag nå er nede på nullpunktet, mens interessen for medier og kommunikasjon holder seg svært høy.
– Selv i et høyteknologisamfunn som vårt er det behov for spisskompetanse som både ivaretar kultur og kunnskapsarv. Og det kan ikke skje på en tilfredsstillende måte ved å importere arbeidskraft, selv om det også gir et viktig bidrag, sier Dahl.
Hun påpeker at ungdommenes valg også er i utakt med næringslivet.
– Den lave søkningen til yrkesfagene, og den tilsvarende sterke interessen for mediefagene, henger trolig sammen med holdninger i tiden som ikke er i tråd med hva vi trenger i arbeidslivet, sier hun.
Ønsker tiltak
Skolelederen etterlyser en mer bevisst satsing på så vel lærerkrefter som andre innenfor praktiske håndverksfag.
– Det trengs et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, samtidig som det et er nødvendig med bedre balanse innen yrkesveiledningen. For elevene er det i utgangspunktet ikke enkelt å velge små og ukjente fag, som muligens oppleves å ha lav status, er lite kjent blant rådgiverne og med få søkere, sier Dahl.
Hun peker på at det sosiale miljøet også er viktig når elevene velger utdanning.
– Derfor bør det også vurderes hvordan små fag eventuelt kan samles på en praktisk og god måte, slik at det blir tilstrekkelig elevgrunnlag, sier hun.