Hvorfor er ikke karaktersettingen bedre synkronisert? Lærerne kan med fordel snakke mer sammen.
Vi må legge kreftene i et sterkt nasjonalt vurderingssystem for elever. Skolen må bli mer rettferdig. Skolen er en startstrek der alle stiller samlet. Aldri kommer alle likt i mål.
Det bør heller ikke være målsetningen. Målet bør være at alle elever når sitt potensial. En rettferdig og realistisk vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter lar lettere elevene finne ut hvilken vei de vil velge. Mange elever er usikre på egne ferdigheter. Lærte de nok forrige skoleår til å mestre overgangen til et nytt klassetrinn? Kunnskapsløftet og det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet stiller tydelige krav til bedre vurderingspraksis i skolen. Norsk Skolelederforbund mener dette er positivt. For vi har et stort forbedringspotensial. Verken samfunnet eller de unge har råd til at skolen lemper på kravene.
Ingen ser et større behov for et felles vurderingssystem enn skoleledere. Vi har det pedagogiske overblikket, ansvar for læringstiltakene, og det er vi som behandler klagesaker rundt karaktersetting. Hvis enkelte elever kommer inn på et studium på bekostning av faglig sterkere elever, bare fordi førstnevntes lærere var ”snillere” med karakterene, er skolegang bingo. I Aftenposten møtte vi nylig en elev, som etter å ha klaget på eksamen, gikk fra karakteren 3 til stryk på en eksamen fra videregående skole. Hvorfor er ikke karaktersettingen bedre synkronisert? Lærere kan med fordel snakke mer sammen. Hva er en femmer? Hva er en toer? 37,5 grader celsius er 37,5 grader celsius overalt på kloden. Det er farlig hvis enkeltlæreres skjønn trumfer solide vurderingssystemer. En femmer bør være en femmer overalt i skole-Norge.
Våre beste redskap akkurat nå i for å sikre en rettferdighet er nasjonale prøver og eksamen. Å sammenligne sin skoles resultater med andre skoler og landsdeler gir over tid signaler som skolen kan og må ta til følge for å forbedre kvaliteten på læringstilbudet. Målinger er viktige. Årets NOVA-rapport om Kunnskapsløftet viser at flere enn før får seksere. Flere får også karakterene 1, 2 og 3. Dette er positivt. Ikke fordi at vurderingen bør være streng og differensiert for strenghetens skyld, men fordi en møysommelig vurderingspraksis sikrer tidlig innsats for alle og dermed best mulig læring. Et rettferdig vurderingssystem ivaretar også de sterkeste elevene, som ikke lenger nøyer seg med å nå minstemålet. Aktiv bruk av hele karakterskalaen blir en gulrot.
Det finnes lærere som har følgende filosofi: ”Jeg gir ikke seksere, uansett.” Det er farlig hvis en enkeltlærers skjønn overprøver gode vurderingsrutiner. Er eleven særs flink, fortjener eleven en sekser, uansett lærer. Lærerne må kjenne vurderingssystemet, likesom elevene må forstå vurderingskriteriene.”Disse kjennetegnene for en god besvarelse gjelder i norsk skole”. Elevene må gis tydelige læringsmål, og anledning til å reflektere rundt dem. Bedre prestasjoner bør systematisk løftes frem i den fortløpende underveisvurderingen. ”Her har du lært mye!” Slik styrker elevens tro på tydelige, ambisiøse målsettinger.
En endring er på gang. Utdanningsdirektoratets prosjekt ”bedre vurderingspraksis” går i høst over i satsingen ”Vurdering for læring”. Over fire år skal kommuner i Aust-Agder, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane heve skolefolks kunnskaper om virkningen av god vurderingspraksis for læringsarbeidet. Norsk Skolelederforbund ser frem til resultatet. Retningslinjer for vurdering fra ”bedre vurderingspraksis” er allerede i bruk hos noen skoleeiere. Særlig vurdering underveis i skoleåret løftes frem som et viktig verktøy i det å bruke vurdering som læringsverktøy. For eksempel må matematikkvurderingen forankres i svært konkrete læringsmål. Alle elever må forholde seg til den samme læringsstigen. Vi kommer etter hvert til å få mange eksempler på virkningen av en god vurderingspraksis.
NTNU, har meldt at deres førsteårsstudenter ikke holder et like høyt matematikknivå som deres forgjengere. Forelesere må jenke på kravene. Hvilke ingeniører får vi da? Mange skoler og studiesteder sliter med et alt for høyt frafall. Tidlig innsats på alle skolenivå, riktige krav og forventninger, god oppfølging og et rettferdig og kvalitetssikret vurderingssystem skaper en mer sømløs overgang mellom klassetrinnene. Det er uakseptabelt at hver tredje elev hopper av videregående opplæring. Det er igjen sentralt at elever gis grundig vurdering underveis. Terminkarakterer og en positiv dialog mellom lærer og elev, der det gis inspirerende tilbakemeldinger på elevens prestasjon i forhold til læreplanen er essensielt. Slik kan feilvalg, karaktersjokk og frafall bekjempes. Formelle kunnskaper og ferdigheter er viktigere enn noensinne. Dette må ikke bli tilfeldige tall på et papir, men reelle mål på elevens kompetanse. Det kan kun et solid, nasjonalt vurderingssystem sikre.