Vondt skal vondt fordrive, heter det. Men vi kan ikke bekjempe mobbing i skolen med mobbing på nettet.
Antimobbingsaksjonen ”Stopp mobbingen” pågår for andre år på rad. Norsk Skolelederforbund berømmer foreldre som engasjerer seg i mobbekampen. Men vi frykter at denne aksjonens metoder gjør mer skade enn gagn. For i fjor følte skoleledere seg mobbet av ”Stopp mobbingen” og aksjonens såkalte svarteliste. Listen baserer seg på meldinger fra foreldre som sier de har flyttet skole grunnet mobbing. Skolene de flyttet fra havner i en liste på nettet, hvor det er umulig for skoleledere på grunn av taushetsplikten å ta til motmæle. Det er stor fare for at registeret ikke fanger opp virkeligheten den aktuelle skolen er del av. For slike skoler kan jobbe målrettet mot mobbing, men ha særlige utfordringer.
Gaute Auestad ved Senter for Adferdforskning sier vi ikke må operere med to verdisett i mobbekampen. Vi kan ikke fjerne mobbing ved å henge ut. Da nærmer ”Stopp mobbingen” seg selve mobbefaktoren, som Auestad sier. Elevundersøkelsen viste i år at en av fem elever er berørt av mobbing. Det må vi gjøre noe med. Men ved å bruke gapestokken kan vi risikere at skoleledere havner i skyttergravene. Norsk Skolelederforbund og Auestad vet at foreldre og skole kan ha ulik virkelighetsforståelse. Hva var årsaken til at familien måtte flytte? Et skolebytte er en handling i desperasjon. Vi betviler ikke at enkelte familier føler seg tvunget på rømmen fra mobbingen. Men det er alltid to sider av en sak. Uthenging av skoleledere i offentligheten viser i høyden halve sannheten, og er intet tiltak mot problemet.
Hvilken skade kan svartelisten gjøre? Jo, at demokratiske kanaler for foreldreinnflytelse svekkes. Foreldreutvalget for Grunnskolen (FuG) representerer foreldrerådene, som samarbeider med skolen om et bedre psykososialt miljø. FuG har ikke ”Stopp mobbingen” som samarbeidspartner. Det har heller ikke Kunnskapsdepartementet. Ministeren har derimot kritisert aksjonens svarteliste. Tilliten til formelle kanaler som FuG forvitrer hvis de ikke får støtte. Da stagnerer mobbekampen. Hvis det finnes skoleledere som hevder de ikke har mobbing ved sin skole, tar de høyst sannsynlig feil. Men vi må ikke fremstille hjem og skole som fiender. Det er lagånd vi må bygge. Skoleledere må forholde seg til et saklig foreldrepress. De aller fleste skolelederne tar mobbing på stort alvor. Vi skal sammen bekjempe mobbing uten å mobbe.