NSLF tar føringen i mobbe-debatten (14.05.2010)

Av Modolf Moen

I dagens utgave av Stavanger Aftenblad setter forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl digital mobbing på agendaen for alvor.

Kronikken fører seg inn rekken av NSLFs debattutspill om mobbing i nasjonale media de siste ukene. Denne gang tar forbundslederen for seg det faktum at det er jenter som driver den digitale mobbingen videre, og beskriver det som en "uhyggelig trend" Les kronikken i sin helhet under.

Jenter er ondest på nettet

Av Solveig Hvidsten Dahl

Leder, Norsk Skolelederforbund

Digital mobbing øker eksplosivt i skolen. Beklageligvis er det jenter som driver den uhyggelige trenden fremover.

Digital mobbing øker i skolen. Det er en vond kjensgjerning. Like foruroligende er det at jenter baner vei for denne typen mobbing. Jenter er ikke lenger snillere enn gutter. Digital mobbing, mobbing via mobiltelefon eller sosiale medier er en skjult fare for læringsmiljøet i skolen. Over fem prosent av elevene opplever digital mobbing hver dag eller hver uke. I Aftenposten sa vi at mobbing på ungdomstrinnet økte med 144 prosent fra 2004 – 2008. Den digitale mobbingen er årsaken til denne urovekkende oppsvingen, viser ferske undersøkelser fra Senter for adferdsforskning. Gaute Auestad, leder for antimobbeprogrammet Zero, ser på digital mobbing som en hovedfiende mot det psykososiale miljøet i skolen fremover. Vi er enige – digital mobbing er, slik Norsk Skolelederforbund ser det, en infam form for overgrep.

Gjennom nye medier får ikke mobbeofrene fred fra mobberne. Ikke i skoletiden, ikke utenom. Barn og unge trakasseres via verktøy som brukes med den hensikt å skade. Offerets selvbilde brytes ned på stadig mer utspekulert vis. Mobilbilder fra garderoben, hatgrupper på Facebook, og identitetstyveri florerer. Noe av det skumleste med digital mobbing går tydelig frem av Senter for adferdsforsknings ferske funn. Digital mobbing erstatter nemlig ikke tradisjonell mobbing. Den kommer i tillegg. Digital mobbing er også skjult. Plaging i skolegården, utfrysing, og slåsskamper er mer synlig, og muligens lettere å gripe fatt i for lærekreftene. Digitale mobbere har skjønt at ord og bilder er de mektigste våpnene. Digital mobbing kan i våre øyne sees som strategisk mobbing, en omseggripende, total plaging fra flere hold.

Guttemobbing er kjent for sin direkte, ofte fysiske, form. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk konstaterer at jenter nærmer seg guttene i bruk av vold. På et område har de gått forbi. Jentemobbing er sosial av natur, intrigemakeri, bakvasking, utfrysning og verbal vold. Jentemobberne tyr til slike midler også i digital mobbing. Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning bekrefter at flere jenter enn gutter mobber digitalt. Jenter leder som overgripere via Facebook, tekstmeldinger, mobilbilder og MSN. Dette synes Norsk Skolelederforbund er uholdbart. Selvsagt mobber gutter også via nye kanaler, her finnes ingen absolutte skillelinjer mellom kjønnene. Til sammen blir problemet monumentalt, og får til tider sjokkerende utfall. Face-book-gruppen kalt ”Slå en Marius-dagen”, som Dagbladet nylig avslørte, er et eksempel på at digital mobbing mobiliserer en mobb til blind vold mot enkeltelever. Mobberne bør vite hva de gjør, det finnes en ekstra grunn til å advare mot å mobbe digitalt. Stygge lapper mellom pultrekkene og plaging i skolegården blir med tiden dessverre til vonde minner, skjelelige arr og triste historier. Digital mobbing kan derimot spores. Trakasserende e-poster og Facebook-aktivitet kan ikke bortforklares. Du kan i dag bli avvist fra jobbmarkedet hvis du har lagt ut elleville festbilder fra ungdomstiden. I morgen får du ikke jobb fordi din fortid som digital plageånd blir avslørt. For å kunne innse dette alvoret, må de unge ha de riktige holdningene. Skoleforsker Ingrid Lund fra Universitetet i Agder mener som oss at brutaliseringen av offentligheten sliper ned mobbeterskelen.

Voksne kan ikke velge bort å være gode rollemodeller. Her blir også foreldrenes ansvar tydelig. Selv om barnet har et digitalt forsprang, skal de ikke kunne løpe fra sine oppdrageres gode holdninger og verdier. Forutsetningene for godt nettvett er god adferd og moral ellers i livet. Foreldre må bidra med holdningspåfyll. Skolen trenger drahjelp for å kunne oppfylle opplæringslovens formålsparagraf. Elevens sosiale medansvar og etisk adferd står sentralt. Fremtidens tapere i det digitale samfunnet blir ”nett-trollene”, de som bruker nettet til sjikane.

Hva kan gjøres? Norsk Skolelederforbund støtter et bredt spekter av tiltak. Det viktigste er at alle skoler, både de som har gjennomført et antimobbeprogram og øvrige, ikke lar arbeidet mot mobbing bli til skippertak. Å nedsette en ressursgruppe bestående av foreldre, elever, PPT-tjenesten, lærere og skoleledelsen, er et konkret verktøy. Uavlatelig holdningsarbeid, skolespesifikke ordensregler og kontinuerlig iakttakelse monner over tid. Det dokumenterer mobbeforskningen. Skoleledere bør gis økt adgang til å begrense bruk av sosiale medier og mobiltelefoner i skoletiden, dette kan dempe problemet i noen grad. Mobbing er et lederansvar. Taus kompetanse mot mobbing og nye faglige verktøy må sammen tas i bruk for verne det psykososiale miljøet, for noen avhenger læringsutbyttet av dette. Digital mobbing utenom skoletiden må meldes inn til skolens ulike råd. Slik kan vi i fellesskap mobilisere mot plageåndene. Årvåkne lærekrefter tok et eksemplarisk grep da to elever ble tatt i å mobbe en annen elev digitalt ved en skole. Med kompetanse på mobbehåndtering i bagasjen fra Senter for adferdsforskning, snudde skolen på flisa. For mobbere må få sjansen til å bedre seg, utvikle empati og selvrefleksjon. Mobberne ble satt til å snakke om skikk og bruk på nettet for klassen. Dette handler om årvåkenhet og et taktskifte. Norsk skole kan ikke sakke etter i møte med skjult mobbing. Nye kanaler er en utfordring, ingen uløselig nøtt. Vi har intet valg. I skolen skal alle med.