Pensjonsreformen

Fra 1.januar 2011 innføres ny pensjonsordning i Norge. Myndighetene har kommet fra til at den folketrygden som ble innført i 1967 blir for dyr å drifte med endret aldersfordeling i yrkesmessig sammensetning. Det legges derfor opp til en ordning der det som hovedregel skal lønne seg å stå lenger i jobb.

Den nye ordningen skal innføres suksessivt. I offentlig sektor ligger reformene i den nye folketrygden i bunn, men tariffavtaler og opparbeidede rettigheter gjør at regler kan avvike noe mellom offentlig og privat sektor.

Et eksempel på det er at AFP i privat sektor blir en helt ny ordning, mens i offentlig sektor videreføres AFP som i dag.

Den nye ordningen får ikke full effekt før 1963-kullet når pensjonsalder. De som er født før denne tiden, får overgangsregler. Alle som er født mellom 1953 og 1962 får sin pensjon (opptjeningen) beregnet delvis etter gamle regler og delvis etter nye regler. En starter med 90 % gammel – 10 % ny og trapper ned med 10 % årlig.

Ellers i offentlig sektor: De som er født
• før 1943: Kun ny årlig regulering.
• 1943-1953: Dagens opptjening. Levealdersjust. med indiv. garanti. Ny regulering.
• 1954-1958: Vektet opptjening. Levealdersjust. Med indiv. garanti. Ny regulering.
• 1952-1962: Vektet opptjening. Levealderjustering. Ny regulering.
• 1963  Nye opptjeningsregler. (Alleårsregel) Levealdersjust. Ny regulering.

Hovedhensikten med reformen er at staten skal spare penger. For å få til det har de gjort tre endringer:
1. Levealderjustering
2. Ny pensjonsregulering
3. Valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

1. Levealderjusteringen
Levealderjusteringen går ut på at en beregner årlig pensjon i forhold til statistisk levealder for årskullet fra en går av med pensjon. Systemet blir slik at pensjonisten bygger seg opp en ”pensjonsformue” (en pott). Denne pensjonsformuen skal så fordeles over statistisk gjenlevende år fra han/hun går av med pensjon. Det betyr at dess lenger en arbeider, dess mer pensjon vil en få for hvert år en er pensjonist.

Levealdersjusteringen gjelder alle som er født etter 1942.

2. Pensjonsregulering
Pensjonene har til nå blitt regulert årlig i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). Grunnbeløpet har hatt sammenheng med årlig lønnsvekst. Fra 2011 vil reguleringen av pensjoner ligge 0.75 % lavere enn tidligere G.

Den nye pensjonsreguleringen gjelder alle pensjonister.

3. Valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd
Fra en er 62 år kan alle ta ut sin folketrygdpensjon. Da vil det en har opptjent i ”pensjonspott” divideres med statistisk levealder fra uttaket for årskullet. Det medfører at jo lenger en venter med å ta ut folketrygden, dess høyere blir det årlige pensjonsbeløpet. Denne pensjonen kan en ta ut selv om en arbeider ved siden av og opparbeider pensjonspoeng.

Hvis en arbeider i det offentlige og tar ut folketrygd, vil dette kunne få innvirkning ved en pensjonssamordning som skjer når en tar ut pensjon fra offentlig pensjonskasse (SPK/KLP). Arbeidstakere i offentlig ordning som er født før 1958 har fått en garanti på at de skal motta (minst) 66 % av pensjonsgrunnlaget ved 30 års opptjening når disse forholdene er tatt i betraktning. (Spesiell avregning)

Når en ordning blir så fleksibel at en har en rekke muligheter, må en være oppmerksom på at en også kan forville seg i reglene:
• Vi kan slutte å arbeide 62 år gammel og motta tidligpensjon fra NAV. Pensjonen fra SPK får vi ikke (utbetalt) samordnet før ved 67 år. Hvis vi ikke er i et arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i SPK/KLP i disse fem mellomliggende årene, blir pensjonen i SPK/KLP omgjort til såkalt oppsatt, og kravet til opptjening blir 40 år. Derved kan pensjonsdelen fra den offentlige pensjonskassen reduseres betraktelig.
• AFP videreføres som tidligere i offentlig sektor, men du kan ikke ta ut AFP og jobbe heltid samtidig.
• Du kan heller ikke ta ut tidligpensjon fra folketrygden og AFP samtidig.

Vi ser nå at dette begynner å bli så innfløkt at vi skal presentere det viktigste rådet vi kan gi før pensjonering:

Ta kontakt med oss eller annen rådgiver, skaff deg informasjon om din spesielle situasjon og få beregnet alternativene før du bestemmer deg for hva du vil gjøre hvis du har valgmuligheter.

Du finner nyttig informasjon på disse nettstedene: www.spk.no og www.klp.no .
 
 
 
 
 

Søk